På taket av MWC med teacher Benja og kidsa

Nå har jeg tenkt i mange uker at ”jeg må skrive blogg”! Så nå har jeg endelig funnet tid, eller tatt meg tid til å gjøre det. Jeg ser det for så vidt som en positiv ting, at jeg har hatt nok av andre ting å gjøre enn å skrive blogg. Sist jeg skrev hadde jeg en uke igjen på skolen. Jeg tror det var den beste uka jeg har hatt her! Ungene hadde hatt alle eksamenene sine, så da hadde de stort sett bare fri eller øvde til avslutninga. Dermed fikk jeg og Marte anledning til bare å henge med dem hele dagene, og vi dro inn hver dag i stedet for de tre dagene vi pleier, fantastisk! Det er vanskelig å beskrive den uka på en enkel måte, den måtte rett og slett bare oppleves. Vi gjorde alt fra å ta ut kontaktlinser og vise dem, leke leker på taket av MWC, til å lære bort Vinskvetten sanger, og å få gode samtaler med enkelte av dem. Vinskvetten og ”gniar’n” slo veldig godt an, og de ville veldig gjerne synge den på skoleavslutningen sin, men vi endte opp med ”du er du og du duger” i stedet..

Hvis vi ikke var med elevene hadde vi tepauser på lærerrommet. De mannlige lærerne har kontor for seg selv, og det ble etter hvert vane å bli invitert inn til dem. Yndlingstemaet deres er ekteskap. Både barneoppdragelse og yndlingsmat (som kona skulle lage) har blitt diskutert, og Marte ble også forsøkt giftet bort til en av dem. Han det gjaldt ble riktignok ganske forlegen, men de andre lærerne moret seg da. De forsikret forresten også meg om at de hadde nok noen til meg også! Så det er vanskelig å beskrive følelsen av hvordan den uka var, men det var noen gjennomført gode dager, og det gjorde mer og mer vondt hver bidige dag vi dro derfra og visste at vi hadde en mindre dag igjen. Jeg og Martilla hadde uavhengig av hverandre tenkt på at det hadde vært gøy å ta skolebilder og gitt til hver enkelt elev. Vi fikk lov til å gjennomføre dette, så på skoleavslutningen fikk hver elev et portrettbilde av seg selv, pluss ett tulleklassebilde, og et seriøst klassebilde. Det var gøy å komme på noe vi kunne gi som ikke symboliserte (bare) penger, men noe som ble en personlig gave til hver enkelt. Vi satt oppe til seint på natt og skrev bibelvers til hver bakpå bildene. Ganske vanskelig å vite om alle de afrikanske navnene ble skrevet riktig, men det er tanken som teller..

Ungene peker ut hvor de bor i Mathare, og forteller om livene sine

Leik og moro

Gadys og Rahab fra 5.klasse

Etter en fin skoleavslutning tok jeg og Marte oss en fridag på mandagen etter en lang uke. Den endte dessverre med at jeg ble matforgiftet, og spydde 16 ganger på 4 timer, og våkna opp noen flere ganger utover natta, men ble da ferdig til slutt.. Jeg var passe sigen etter det! Siden egentlig alle fire skulle reise på tur med pastorparet på MWC til Meru, var dette ganske uheldig. Jeg ble aleine hjemme i tre dager, mens de andre fikk en fin opplevelse der. Det høres jo ganske stusselig ut, men jeg er av den typen som trives veldig   godt i mitt eget selskap, så jeg hadde det egentlig ganske så fint!

Moses fra 5.klasse

5.klasses bilde

2.klasses bilde

Nå er tida vår snart ferdig her. Det har gått veldig fort, og jeg er nesten litt overraska over hvor glad jeg har rukket å bli i folk vi har møtt. Jeg gleder meg veldig til perioden etter jul også, men det er vanskelig å forlate noe(n) man har hatt det så bra med! Men i mellomtida er det altså advent og jul. Det er veldig lite som minner om desember her jeg sitter i shorts og singlet. I går var en fin varm dag, og jeg ble litt paff da en her i lunchen sa ”åh, nå er det perfekt julevær”. Vi har da prøvd å tenne et lilla lys, og julesangene kommer på rekke og rad ut kjøkkenvinduet vårt mens vi tar oppvasken, men jul virker veldig fjernt nå. Føles nesten som om jeg like så godt kan hoppe over jul i år. Men melkesjokoladen er på vei i posten, så litt norsk blir det da! Og så blir det infield neste uke, og Mombasa med 15 stk fra Hald helt til 27., stas! Julaften på stranda er ikke helt feil! Vi kjøpte oss noen nye kjoler i dag i den anledning, og butikkeieren vi var hos sa så smigrende ”please, will you be my chick?”.. gjett om jeg smelta.. men han ga seg ikke, på vei ut holdt han meg i armen og sa ”I love you, marry me”, så da blir det bryllup neste uke gitt! ;)

Stevie er en luring med glimt i øyet..

Men har mange innfall utfall og anfall!

Så mens dere sitter der hjemme med adventslys, pepperkaker og kulde, så prøv å bruke adventen til det den er til, ettertanke. Om jeg ikke får feire jul i Norge, så får jeg så mye annet ved å være her. Tid til å tenke, og lære.