Hit og dit..

Om jeg trodde jeg hadde hatt mange rare overnattinger sist jeg skrev, så har det altså toppa seg nå! De to siste ukene har jeg stort sett vært på farten. Var i Nairobi med Focusstab fra hele landet for å gå gjennom den nye strategiplanen. Fytti, for en bra organisasjon. De tør virkelig satse, og har utrolig gode visjoner for framtiden. Om jeg ikke hadde respekt for arbeidet Focusfolk gjør for studenter fra før av, så er den ca tidobla nå!

 

Hvertfall veldig godt å komme ”hjem” og se kjente folk igjen! Og deilig hvordan de i Nairobi stirrer mye mindre enn folk her på bøgda i Njoro. Benytta også anledningen til å fjerne flettene som gjorde meg skalla, fikk hvertfall gøy hår etterpå! Fra Nairobi reiste vi videre til Laikipia University College på ”sisters weekend”.. Skulle være hyggelig samvær, men de klarer jo ikke arrangere noe uten preiking, så endte opp med ca fem timer av det.. jaja!Hyggelig var det da.

 

På søndag reiste jeg til Nyeri for å besøke Marte, og foreldra, men siden turen tok tre timer (ikke to, som alle sa), så hadde de reist før jeg kom. Nyeri er enda mindre vant til mzunguer enn Nakuru/Njoro, så om jeg trodde det var forskjell fra Nairobi her, så var det ca ti ganger verre i Nyeri (stakkars Marte). Siden jeg ikke visste helt hvilken matatu jeg skulle ta videre fra byen til der Marte bor, ble min tydelige usikkerhet dratt nytte av (bokstavelig talt). Folk ville ha meg i alle retninger, og hadde det tydeligvis veldig festlig på min bekostning, men jeg kom meg da fram til Martes palass til slutt!

Martes hus er det største jeg har vært i i Kenya. Bare hennes soverom er faktisk like stort som hele rommet jeg og Hannah bor på. For meg var det fantastisk å kunne gå fra rom til rom, ha vann i springen, sitte i en sofa i en stue, ovn (=brød og boller), kjøleskap(!), og NUGATTI! Ja, akkurat så gira var jeg da jeg så boksen på kjøkkenet, og den ble det festa på flere dager til ende! Men så klart var det beste å få skravla fra seg i noen dager, og få litt ny inspirasjon fra en god venn.

stoor stue!

Frokostbord

Boller!

Tirsdag bar det tilbake til Nakuru, og besøk og overnatting hos Boni, onsdag kontordag, og Bible Study gruppe her på Egerton (nærmest der vi bor). Mens vi holdt på med det gikk strømmen, ikke så uvanlig, men i og med at det visstnok hadde skjedd masse i det siste, hadde studentene fått nok, og satte i gang et opprør hvor de gikk gjennom hele campus og knuste en hel haug med forskjellige steder og vinduer i demonstrasjon mot ledelsen. Ting roa seg, men dagen etter ble skolen stengt, og studentene sendt hjem for å ordne opp i alle skadene. Siden folk ikke fikk beskjed om det før seint, endte vi opp med å ha ca 10 stk til middag her, og fire til overnatting. Jeg hadde da ei jente jeg møtte for første gang da, sovende i senga mi, så eneste natta hjemme i min egen seng på et par uker ble den altså delt.. kjenner at det er noen grenser som blir tøyd i hvertfall! Helga har også gått med til å reise rundt, og i dag kom Nams, kontaktpersonen vår, fra Nairobi på besøk. Kunne ikke hatt noen bedre kontaktperson, godt å få snakke litt! Ser at jeg ikke har vært så flink til å ta bilder overalt hvor jeg har vært, men det har hvertfall vært innholdsrikt, om jeg ikke kan dele alt i bilder! Og nå venter altså Uganda, nærmere bestemt Mbale og Anders og Øystein på meg i morgen, for en ukes ferie, jej!

Jeg har nå fått litt mer roen enn jeg har hatt tidligere. Teller fortsatt ned, og gleder meg til å komme hjem, men samtidig kjenner jeg hvor bra jeg har det, og hvor heldig jeg er som får bli kjent med alle disse folka! Skulle virkelig ønske jeg kunne tatt med meg alle, så dere hjemme kunne møtt de, har lært så utrolig masse fra dem! Jeg kjenner nå at jeg kommer til å savne mye/mange, og det er faktisk en god følelse, det viser at jeg har masse verdifullt her!

Om jeg ikke kan forandre verden, så forandrer verden meg!

Ja, ting går framover i Nakuru. Ja, jeg har det bra. Ja, jeg opplever masse. Ja, jeg lærer masse. Ja, jeg er veldig heldig som får være her. Ja, Gud hjelper meg gjennom alt….

JA, jeg har nedtelling til å reiste til Norge!!! 

Focus regionssamling- finn en feil..

Jeg ser alle privilegier det er ved å være her, men kan ikke unngå å legge merke til at det nå altså er 55 dager til jeg vender nesen hjemover. Jeg har det veldig bra her, og trives med masse, men samtidig, så blir det veldig bra å komme hjem. Som skrevet tidligere, så har jeg måttet ha forskjellige ”trainings”. Nå i helga var det duket for enda en. Det var regionssamling for alle lederkomiteene i de forskjellige CUene i Central Rift Region. Jeg og Hannah skulle da ha et seminar for sekretærer, og beskrive arbeidsoppgaver, hvordan beholde integritet, osv. Altså ting jeg har NULL peiling på. Stresset rundt alle disse trainingene har satt en demper på andre aspekter av oppholdet, og med hauger av sånt i sikte var jeg heller dyster til sinns. Heldigvis har jeg en fantastisk sjef, Joab, som jeg fikk snakke med på fredag, og fortalt og forklart hva jeg synes har vært utfordrende. Han forsto alt, og hjelper å tilrettelegge så ting kan bli litt bedre. Dermed slapp jeg å ha seminaret, men gjorde litt andre ting i stedet.

Selv om denne byrden ble letta av meg, er det ikke dermed sagt at det ikke er utfordringer lenger. Det er veldig annerledes å jobbe med noe som du ikke føler helt at du bidrar med så veldig mye. Hva hjelper det om jeg er her? Det kunne man en del enklere gjøre eller føle i Mathare. Men om jeg ikke kan forandre verden, så forandrer verden meg! Å få bli kjent med folka i Focus, å lære fra dem, å lære om meg selv, og i forhold til tro, det er i hvert fall en gave med å være her. 

Senga vi sov andføttes i

Når vi er med på aktiviteter på universitetene skjer det som regel på kveldstid, så vi må ofte overnatte. Første gangen vi skulle det, og vi kom inn på ett rom ble jeg litt i stuss da jeg innså at det var en seng for lite. Mens jeg drev å funderte på dette kom svaret fra Hannah; ”du kan sove innerst”. Ja, det var jo koselig å dele seng.. og litt morsomt. Nå i helga under regionssamlinga var jeg litt mer forberedt, men likevel ikke helt. Senga som venta der var hele 80cm brei..vi sov andføttes. Disse forskjellige scenarioene gjorde at jeg i går var litt spent på hva som ventet meg. Det endte med at vi sov tre stykk i en enmannsseng. Jeg våkna opp på natta av at jeg lå oppå armene mine, som da var halvdaue. Klarte å snu meg for å få tilbake blodtilførsel. Om ikke anna, så er det hvert fall en opplevelse! 

Søvn er jo en viktig del av tilværelsen, men en anna viktig del også, som i større grad er synlig for, og avhengig av andre, er mat. Jeg tror ikke jeg sier for mye negativt når jeg sier at kenyansk mat ikke er det mest fantastiske i verden. Ja, det finnes mye godt, chapati, samosa osv osv, men! Den vanligste maten er ugali, som er maismel blandet med vann til en hard masse. Ganske smakløst, og noe som vokser i munnen. Tilbehøret skal sette smak til, men det er ikke alltid det er vellykket. Ugali har gitt meg både glede og smerte. Her hjemme har jeg og Hannah laget ganske gode ugalimåltider, i passelige mengder, og passelig tempo (i forhold til å få det ned), uten tilskuere. Men for eksempel i går fikk jeg servert ca et halvt kilo ugali, med sukuma wiki (grønt slafsegreier) og de seigeste og mest fettete kjøttbitene jeg har vært borti. Jeg måtte be om å klare å få det ned, og det gikk! Men tankene gikk flere ganger til fiskeboller og kjøttkaker, mens jeg brakk meg i det skjulte. Da jeg etter endt tallerken fikk vite at kokken var fra de sultrammede områdene i øst-Kenya, og hadde familie der som sliter med å finne mat, ble jeg enda mer glad for at jeg klarte å få det ned. Men med tanke på dette blir jeg litt irritert for at jeg ikke bare kan spise hva som helst og være glad for at jeg får mat. Så urettferdig at jeg kan lengte etter yndlingsmaten min, og vite at jeg får den om noen måneder, mens andre leiter etter noen tørre bær for å dele for en hel familie. Det er et så klassisk dilemma, men det er så reelt! 

Hannah lager ugali

Vårin får lov til å steik gulerøtter og kål

Vårin spiser ugali og kål...med henna ja!

Sjefen Joab på besøk, og lager.. ugali!

Ledergruppa for Egerton CU. Gjett hva vi spiste. UGALI!